Kort om definisjonen og forskjellen mellom Amp Timer  og kilowattimer

I disse Elbil-tider, snakker alle batterikapasitet i kWh. Vi som tilbyr avbruddsfrie strømforsyninger til de fleste virksomhetskritiske applikasjoner i Norge, bruker fremdeles (og kommer til å gjøre dette i lang tid fremover av naturlige årsaker), Ah. Så, hva er forskjellen på disse to begrepene.

Enkelt forklart, og for de som er kjent med Ohm lov, er altså Ah (Amp Hours) er et begrep for elektrisk strøm og kWh (kilowattimer) et begrep for elektrisk effekt. Til tross for ulikheter, er det imidlertid et forhold mellom disse to. Elektrisk strøm er et element/en komponent av en ligning som er med på å bestemme elektrisk effekt. Ligningen er …

Effekt i Watt = Strøm i Amp x Spenning

Vi kan som et eksempel benytte oss av et 12V / 100Ah batteri med C20 rating (kommer et eget innlegg med forklaring på C-rating, men C20 betyr at man med et 100Ah batteri, kan trekke 5 ampere i 20 timer).

Vi multipliserer altså 12V med 100Ah, og resultat blir 1200Wh. For å gjøre det mer forståelig og folkelig (det metriske «kilo» som prefiks), så deler vi på 1000 og får 1,2kWh. Siden vi i dette eksemplet har benyttet oss av et batteri med 20 timers «rating» (C20), kan man altså teoretisk fastslå at dette batteriet kan levere 60W i 20 timer (60×20=1200).

Noen merknader vedr Kilowatt vs Watt og KW vs KWH

Prefikset ‘kilo’ indikerer tusen. Tenk på det som en multiplikator. Hvis vi for eksempel har èn kilovolt (KV), har vi altså 1000 volt.

Til sammenlikning tilsvarer èn kilowatt, 1000 watt.

Standard forkortelse for kilowatt er kW.

Forkortelsen for kilowattimer, er kWh. Altså noe annerledes da h (Hour…Time) legges til. Akkurat som ampere timer (Ah). Nok om det!

Noen begrensninger for betegnelsen kWh som et verktøy for kalkulering

Vi har vært innom dette i tidligere innlegg, og vil også her følge opp med et eget innlegg om følgende, men… Som med Ah, er kilowattime et resultat av batteriets C-rating. Vi brukte 20-timers (C20) rating i vårt eksempel over. Til sammenlikning, er verdien i Ah og kilowattimer også en gjenstand for et fenomen kjent som Peukert lov.

Hva Peukers Lov er , vil vi som nevnt komme tilbake til, men i denne omgang holder det med å si at: Peukers Lov, beskriver det faktum at enhver økning i strømforbruket, vil føre til en reduksjon av batteriets kapasitet. På tilsvarende måte som at, å redusere strømforbruket, vil resultere i en økning i batteriets kapasitet . Merk at forholdet ikke er linjært.

Fra et praktisk perspektiv, så betyr dette at det er vanskelig å bruke begrepet kilowattime som noe annet enn et estimat i en applikasjon der feks strømmen ikke er konstant.

kWh og batterier koplet i serie

I noen systemer vil det være hensiktsmessig å kople 12 volts batterier i serie (ende til ende) for å få en høyere spenning. To 12 volts batterier i serie gir for eksempel 24 volt.

Anta at to 12 volts batterier med en kapasitet på 100 amp timer blir koblet i serie. Spenningen vil øke til 24 volt, men Ah-verdien forblir den samme. Det betyr samtidig at kapasiteten i effekt har økt. I vårt tilfellet med 100Ah, kan vi nå vise til at vi har økt kapasitet til 2400 watt. Dette er i mange tilfeller gode argumenter for å feks benytte seg av et 24V system fremfor et 12V system.

Kabler kan være en kostbar affære og de velges ut i fra hvor mye strøm de er dimensjonert for. Jo mer strøm, desto større tverrsnitt på kablene. Jo større tverrsnitt, desto mer kostbart.  Men, man behøver altså ikke ta store hensyn til kabeltverrsnitt ved å øke spenningen og med det kWh i systemet.

Følg med, så legger vi ut mer om på C-rating og Peukers Lov, noe som vil gi en enda bedre forståelse av hvordan vi i Powersource AS definerer batterikapasitet, kalkulerer batteritider og detter sammen våre applikasjoner ut i fra avanserte beregninger.

Skulle dere ha spørsmål i forbindelse med batterikapasitet, eller har behovet for avbruddsfrie løsninger i deres bedrift, ta kontakt og snakk med en av oss. Det vil som regel lønne seg å snakke med fagfolk.